Det kribler!

Det kribler og klør i HELE meg! 

Jeg er vel en av de som er litt over gjennomsnittet kreativ. Eller.. Nei jeg er LANGT over gjennomsnittet kreativ! Det holder på å gå i snurr i hodet mitt med alle ideer jeg har.. Om under en uke skal jeg ta over leiligheten, og der skal det skje STORE forandringer...

HERREGUD SÅ JEG GLEDER MEG 🙋🎨

Forandringene skal jeg stå for selv. Jeg er vel ganske handy av meg også, så jeg får somregel til det jeg vil. Jeg lever etter pippis livsmotto; Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. 🙌 Så her er det bare å følge med for tips og triks og en god dose DIY 😀

Slik ser det ut der den dag i dag.. 



Det finnes jo så sykt mange fine farger ❤️ Men disse fargene her synes jeg er ekstra fine 🙌

Så litt INSPO 😍🙌



Skjønner dere nå hvorfor det kribler?? 🙌🎨💪🏼😀
 

Ramsløksmør på 1-2-3!

I helgen har vi vært på Skredestranda. Det er der jeg har vokst opp.. En fantastisk plass. Fineste plassen på jord som farfar alltid sa ❤️ Jeg elsker å tilbringe tid der.. Der er rolig, mye plass å boltre seg på og omringet av familie. Hva kan vel bli bedre? Det skal sies at den fergen tar litt av idyllen, den bråker noe hinsides mye 🙈😅  Vi fikk oppleve alle 4 årstidene, spist krabber og gått turer. På en av turene fant jeg en skog av ramsløk 😍 Så hva gjør man da? Man plukker med seg litt hjem selvfølgelig! Så her får du fremgangsmåten på å lage hjemmelaget ramsløksmør, på 123! 👌🏼

 

 

 

Nyplukket ramsløk 🙌

 



Jeg tok en bunt ramsløk, ca 400g smør, nydelig godt salt (North Sea Salt Works) og en halv sitron. 

 



Kjørte dette med en stavmikser.. Ta deg en liten trall, det tar bare noen minutter. 

 



 

TADAAA 😍👌🏼 

 

 

SOLGT .......Til MEG 👌🏠👩

En betongvegg. Hard, kald og brutal.. Å møte veggen.. Jeg har et inntrykk av at det var mer akseptert før, nå er det tabu.. Alle skal være så jævla perfekte! Jeg har ingen problem med å si jeg møtte veggen. Hardt og brutalt! Rett og slett en jævla betongvegg..

Så hva gjør man da? Hva gjør man når man står ansikt til ansikt til den helvettes veggen? Bare står man der?! Det er nok mange som desverre blir stående der. Som er for redde for å be om hjelp.. og muligens for stolte og.. Heldigvis for min egen del har jeg et FANTASTISK nettverk ❤❤ Jeg er så heldig jeg har ikke ord! Veien for å snu rundt fra den veggen har vært hard.. Men jeg er så overlykkelig over at veien nå er fri for veggen! Eller.. Fri er den nok ikke.. Men jeg kan iallefall ikke se noen vegger i det fjerne!

Så takk! Takk til min fantastiske familie.. Mine ubeskrivelig gode venner.. Til alle sjeler jeg har fått spydd edel og galle ut over, for å få lette litt på trykket! Og når man ber om hjelp.. Jaggu fikk jeg meg en overraskelse over hvor mange som sto klare for å ta meg imot!

Så her er jeg plutselig! Uten noen vegg i sikte.. Og jeg vil bare skrike ut hvor jævla lykkelig jeg er!! Positiv tenking.. Noe vås tenkte jeg først.. Men de siste ukene har jeg bestemt meg for å bare tenke positivt! Og det funker 👌🙌

 

Så idag slår jeg meg selv på skulderen.. For jeg har kjøpt meg min aller første leilighet! 🏠👩👏

 

Farvel Ulsteinvik, Hello Larsnes ✌

Et steg i riktig retning. Et steg mot et nytt mål. Et steg til dit vi skal, må og vil være. Tror jeg?

Vi har sagt opp leilighet og barnehageplass. Føler meg litt craaaazy av hele greiene. Men hva pokker skal jeg gjøre? Jeg må jo få ting til å funke? Jeg må jo hente livet inn igjen. Få ting til å henge sammen! Det å stå å stange i en vegg funker ikke, ivertfall ikke så veldig lenger. Er ikke noe jeg gidder iallefall 😅

 

Jeg er så heldig at jeg har en helt fantastisk familie og en drøss med de beste vennene. Så jeg har troen på at ting skal løse seg. Ordne seg. Komme på plass.

 

Jeg må komme meg opp, frem og tilbake til det forbanna glade vesenet jeg egentlig er! Lykketroll er et kallenavn. Jeg liker det. Jeg elsker å vær lykkelig og kan godt bli sammenlignet med et troll.. De som har sett meg på morningen kan nok skrive under på det 😅

 

Farvel Ulsteinvik, Hello Larsnes ✌ Hvem pokker hadde trodd det? Men! Da kan jeg fortsette i jobben som jeg elsker.. Det å være sykepleier. Det er en ubeskrivelig følelse å kunne hjelpe andre. Å kunne være der for andre når de trenger det, og når de trenger det som mest! Å kunne være der i siste fase av livet.. Det er en ubeskrivelig følelse. Og jeg gleder meg så sykt til å komme meg tilbake. Dit jeg hører hjemme. Få gjøre det jeg elsker. Få være den jeg vil være!

 

At jeg mangler både en plass å bo og barnehageplass.. Hvem bryr seg om det? Det skal jo ordne seg. Det må jo bare det 👌

 

Jeg vil, jeg kan og det var rett å slett noe jeg måtte gjøre for å få et tak på virkeligheten!

Så hvem er jeg? Og hvorfor velger jeg å brette ut livet mitt offentlig? 

Når man møter motgang, så forbanna mye motgang, er det tungt. Det er tungt for kroppen, både fysisk og psykisk. Jeg er ikke den første som møter motgang, og vil nok ikke bli den siste. Men jeg har valgt å skrive om det. Og valgt å publisere det offentlig. 

Jeg hadde ingen ide om at så mange skulle ta seg bry til å lese om mine tanker. Mine innerste, dype, hemmelige tanker. Så forbanna mye rot i hode. Så uendelig mange tanker som svirrer, som må sorteres. Før jeg blir GAL! Det er så sinnsykt digg å ha fått de ut.. Å ha fått delt tankene som man helst skal gjemme og glemme.

Og hvorfor bretter jeg livet mitt ut offentlig? Vil folk ha den oppriktige og ærlige sannheten? Hvor brutalt og jævligt jeg egentlig føler livet er? Vil folk se forbi smilet og inn i hverdagen? 
Det føles digg, så sykt digg! Å få tømt hjernen for tanker.. Det å få delt mine innerste tanker.. Til alle og enhver.. Det føles så ubeskrivelig godt å la fasaden falle. 

 

Så får folk bare dømme som de vil. Jeg bor på bygden. Her vet folk det meste om deg før du omtrent vet det selv. Det hviskes bak en hver krok. Bygdetrollene var nok overlykkelige om å endelig få litt saftig stoff å bygge videre å snakke om. Ryktene går før du selv aner om det. Om folk vil snakke så snakk i vei.. Men her har jeg min stemme. Og jeg kan bruke den akkurat slik jeg vil. Fordi jeg vil, kan og rett å slett måtte gjøre det for å få et tak på virkeligheten! Så får folk bestemme selv om de velger å lese det, eller høre på bygdeslarv!

Så skal jeg begynne. Sakte men sikkert jobben med å plukke opp bitene. En etter en..



 

Alenemamma, hundeløs og 30 samtidig. Gratulerer med dagen liksom!



Forlovet, en nydelig datter, hunder, fast jobb, gode venner, hustomt og store husplaner. Det å fylle 30 skulle jo gå greit med så mye godt med i bagasjen! Livet var akkurat slik jeg hadde forestilt meg det skulle være på dette stadiet. Jeg svevde på en rosa sky. Jeg var lykkelig! Glad! Forelsket! Tenk at jeg kunne ha det så fint? Hadde jeg virkelig fortjent det? 
Tydeligvis ikke.. For litt etter litt raser sandslottet sammen.. 

Janka ❤ kjære gode vakre Janka! Ingen ord i hele denne verden kan beskrive hva jeg føler for deg. Du er menneskets beste venn, jeg er så heldig som har deg som turvenn! Du får meg til å bli hektet på Strava. Jeg og du, tur etter tur 🙌 Den følelsen av å vær ute i det fri, med en så god turvenn. Den følelsen unner jeg til og med min værste fiende og kjenne ❤ Men så skjer det som ikke skal skje. Du blir syk. Vi prøver behandling, vi vil du skal bli frisk. Vi håper og ber. Personligheten din endrer seg. Du blir stresset. Du utfører handlinger uten noe mening. Plutselig en dag har du angrepet Theodine! Hundemammahjertet blør. Jeg vet så inderlig godt hvilket konsekvenser dette har. Jeg vet så jævla godt hvilke valg jeg nå må ta. Tårene triller. Jeg vil ikke. JEG nekter.. Men jeg må.. Du fortjener bedre. Du har det ikke bra. Du er syk. Telefonen til veterinæren er tung. Så helvettes tung. Jeg gråter og gråter. Hvorfor?!? Vi har det jo så fint! Hvem skal nå følge meg på tur? Dagen kommer. En dag jeg helst skulle ha hoppet over. Du er så vakker, så fin! Du vet så inderlig godt hva som skal skje. Du koser. Du ber om unnskyldning. Men du vet at veien tilbake finnes ikke. Jeg ser det på øynene dine. Vi gråter sammen. Du og jeg. Sprøyten er vond, den er vond både for deg og meg. En liten tur ut i regnet, du hater regnet. Vi går inn. Kurven din er med. Pleddet ditt er med. Legger oss godt på gulvet sammen.. Jeg synger til deg, holder deg, gråter.. Jeg skulle så ønske livet tok en annen vending. Neste sprøyte er blå. Veldig blå. Sakte men sikkert kjenner jeg hjerte ditt slutte å slå.. Sakte er du borte.. Jeg angrer. Jeg gråter. Jenta mi! Hvorfor?



 

Milo 🐾❤ Du har vært ved min side i 8 år! Din lille rakker. Hvorfor kunne ikke du bare godta Theodine? Hvorfor trente vi ikke mer? Hvorfor ga vi opp? Du er jo så god! Vi har opplevd så mye sammen. Jeg og du! Du har alltid støttet meg, hvordan kunne jeg svikte deg? Unnskyld! Unnskyldunnskyldunnskyld. Jeg savner deg så sykt. ❤



 

Hvordan kan en forlovelse bare ende? Hvordan kan to mennesker gå fra å elske hverandre til motsatt ende av skalaen? Hva har skjedd? Hvorfor?! Man bør kjempe, skal kjempe, må kjempe! Men hvor lenge skal man kjempe? Hvor mye skal man godta? Det er tungt. Det er så sinnsykt tungt å kjenne på følelsen av å være alene. Det kreves to for å danse tango. Det funker ikke med en. Det går ikke. Man blir sliten. Man kan ikke kjempe for alltid, det er ikke slik livet fungerer. Så helvettes tungt og jævlig. 

Med en kamp som er over før den har startet. Da ramler alt av husplaner og. De renner sakte men sikkert mellom hendene. Alle de timene man har brukt på tegning, tenking, diskutering.. Borte.. Sandslottet er snart borte.. 

Å det å bli 30.. Det skulle bli så fint! Jeg hadde jo alt! Men hva i helvette skjedde?!? Jeg hadde ingen planer om dette.. Jeg elsker bursdager. Men dette ble den værste bursdagen jeg noen gang har hatt. Jeg skulle jo bli bortskjemt, tatt vare på, feiret! Heldigvis har jeg gode venner som feiret litt.. Lite viste de om helvettet som foregikk bak kulissen. Man kan alltids late som.. Late som livet er supert når det raser sammen fremfor øynene dine. Jeg har blitt flink til å late som.. Men jeg hadde ikke forventet å bli alenemamma, hundeløs å 30 samtidig. Faen ta livet, faen ta alt.. Skjedde virkelig dette? Jeg er ferdig med å late som.

Lille nydelige Theodine ❤ Takk for at du holder livsmotet oppe. Selv om livet som alenemamma fikk en hard start. Med mye sykdom, forkjølelse, influensa og en lungebetennelse. Skal vi klare dette! Du er virkelig mitt alt! Jeg skal være den beste mammaen jeg kan for deg. Jeg skal lære deg gode verdier. Jeg skal følge deg og støtte deg hele livet. Jeg skal være der for deg for alltid.. Vi skal klare dette sammen, vi to ❤️

 



 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
hits